Jeg er ikke enig med Arbeiderpartiet

Sammenlignet med det tidligere Arbeiderpartiet har partiet blitt en skygge av seg selv.

#Jegenig #Arbeiderpartiet

Debattinnlegg gir uttrykk for forfatterens mening.

På begynnelsen av nittitallet, som tenåring, var jeg veldig interessert i samfunn og politikk. På begynnelsen av 1990-tallet bestemte jeg meg for å melde meg inn i et politisk parti, studere valgmanualer, lese aviser og se på TV. Det er mulighet for å melde seg på AUF.

Årsaken var at arbeidsledigheten var høy på den tiden, rentene var høye, det var spesielt vanskelig for unge å få lån, og samfunnet fikk stadig flere problemer med folk som var langtidsledige.

krevende tid

Labour har taklet dette problemet i regjeringen ved å forene erstatning og reform. Solidaritets alternativer inkluderer beskjedne lønnstilskudd, jobbskapende tiltak, forenklet offentlig regelverk, arbeidslivsopplæringstiltak og stabilisering av kronen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrevet Norway Debate

På denne tiden var det spesielt vanskelig for unge mennesker å få jobb, komme seg gjennom videregående skole fordi andre- og tredjeklasse var langt mindre kull enn førsteklasse. Det var vanskelig få boliglån på grunn av et ustabilt jobbmarked, de høye rentene og ustabil norsk krone.

Reformer på reformer utført av dyktige fagligpolitiske ministre tok tak i utfordringene, og det snudde raskt gjennom nittitallet. Noen reformer gjorde litt vondt for mange, men man så resultater til det bedre raskt.

De som protesterte mest var akademikere - rett og slett fordi man forenklet raskt. Det ble en politisk sak at alle over 16 år skulle ha skoleplass, lærlingeplass, jobb eller tiltaksplass. Det var en progressiv poltikk som gjorde at mange millioner i Norge fikk det bedre - ikke minst de unge.

Oppå alt dette skulle velferden styrkes. Argumentet var at jo flere som var i arbeid, jo bedre velferd for alle.

Det var en progressiv sosialdemokratisk politikk. Praktisk politikk som vi så resultater av. Reformene kom alle til gode. Både vanlige og uvanlige folk, om du vil.

Et nytt Arbeiderparti

Dagens regjering har sittet i godt over 100 dager nå. Fasiten så langt er et etterlatt inntrykk av at de ikke bryr seg veldig om hva samfunnet bryr seg om. Hva vanlige folk bekymrer seg over.

Det er total mangel på reformer og progressiv politikk i en tid vi trenger dette. Det er skuffende at ikke Ap ser at de høye strømprisene truer privatøkonomien, den sosiale velferden, fritidsaktiviteter og ikke minst arbeidsplasser spesielt i konkurranseutsatt industri, men etter hvert også andre næringer.

En Ap-regjering som ikke ser at vår felles gode - vannkraften - som var vår start på industri og etter hvert velferd i Norge. Dette er et stykke stolt industri- og kulturhistorie, som forgjengere til Støre & Co i arbeiderbevegelsen var veldig opptatt av skulle være i folks eierskap.

Les også: Kan man rygge inn i fremtiden?

Vi har ikke sol og badevær åtte måneder i landet her, men vi har mye regn. Vi har vannkraft som gir oss rimelig kraft - både i private hjem og hytter samt i bedriftsmarkedet. Det er vårt felles gode. Eller i alle fall var.

Det er ubegripelig at en Ap-regjering ser på at dette raseres.

Regjeringen prioriterer for eksempel strid om Viken-oppløsning og om statsministeren er på lange utenlandsreiser. Alt dette, fremfor å finne en god reform i flere steg for å hindre at skyhøye strømpriser tar strupetak på samfunnet i Sør-Norge.

Dette er en utfordring som må løses i flere steg. Før man kan produsere mer fornybar energi må man ha forutsigbare støtteordninger med tak. Likevel tjener staten milliarder. Regjeringen ser ikke ut til å bry seg - spørsmålet om Viken skal oppløses er viktigere.

Det vitner om en regjering og et Ap langt inne i en broilerboble og fjernt fra slagordet deres - nå er det vanlige folks tur. Akkurat nå er Viken-saken uviktig for vanlige folk. Tidligere olje- og energiminister i Ap/Sp-regjering Åslaug Haga sier at det går altfor tregt med regjeringen i havvindsatsningen.

Det skjer ingenting.

Underlige prioriteringer

Regjeringen tar heller ikke tak i en pandemi og altfor strenge restriksjoner på overtid. Flere helsetopper sier nå at restriksjonene har større folkehelsekonsekvenser enn restriksjonene. Her har regjeringen byttet argumentasjon fra smittesporing i desember, sykehusinnleggelser, trykket på sykehusene - og når det gikk ned - trykket på kommunalhelsetjeneste. Og når det ikke var en utfordring lenger, ble altfor mange sykmeldte på kort tid.

Les også: Strømekspert: - Høye strømpriser er en stor skatteøkning ingen har gått til valg på

Er det bedre å seigpine høyt sykefravær utover våren eller skal vi bli ferdig med det og ha skyhøyt fravær noen uker? Regjeringen svarer ikke på noe, de forsvarer seg og de strenge restriksjonene uten å bry seg om annen argumentasjon.

Vi vet mer om pandemien nå. Folk har lært seg å ta ansvar. Nå kommer helseministeren med at folk må ta mer ansvar når vi etter hvert åpner igjen. Det er nedlatende. Vi har gjort det lenge,